I Bygger’n har vi et stort utvalg av takplater, takstein, shingel og mer til taket.
Hvilket tak passer til ditt hus eller hytte? Tåler takkonstruksjonen vekten av takstein? Den viktigste oppgaven er å holde taket tett, men det skal også være pen å se på. Det skal stemme både historisk og estetisk med huset.
Her kan du lese mer om hvilke taktekkinger du kan velge mellom og fordeler og ulemper de har. Kontakt din Bygger'n-butikk for informasjon om bestilling og priser på tak til ditt hus.
Et Decra-tak er den ideelle kombinasjonen av svært god holdbarhet og elegant design. Decra er konstruert for å tåle all slags påkjenninger - det er uknuselig og orkansikkert. Platens struktur, form og dype profil gir Decra-taket sitt vakre og klassiske utseende. Decra er velegnet til både nybygg og til rehabilitering.
Decra veier bare 6,7 kg pr m2, bare 1/6 så mye som takstein, noe som stiller lave krav til takkonstruksjonens bæreevne. Den lave vekten og det hendige formatet gjør platene lett å frakte - både til byggeplassen og opp på taket. Testresultat fra SINTEF Byggforsk viser at platen har styrke og stivhet til å tåle alle aktuelle snølaster, 2100 kg.
I vær og vindutsatte distrikter er Decra særlig godt egnet. Den spesielle innfestingen av Decra-platene gjør at de ikke lar seg rikke av verken storm eller orkan.
Under normale forhold holder et Decra-tak i minst 50 år. Som en ekstra sikkerhet får du 30 års produktgaranti.
Når vi nå snakker om platetekking, er det nesten utelukkende plater av aluminium eller stål. Takplater er meget lett taktekking og kan brukes, rent teknisk, på de aller fleste bygninger.
På tømmerbygg blir plater for lette, fordi det kreves en viss vekt på taket for at stokkene skal holdes tett sammen. Takplater har også en begrensning med at de er vanskelige å gå på.
Metallplater holdes rene for mase og alger, akkurat som annen tekking. Lakkerte plater holder lakken svært lenge, men skulle du få en skade i lakken, må iallfall stålplater behandles slik at det ikke oppstår rust.
Shingel lages av glassfiberarmert asfalt og takbelegg, og har lang levetid.
Shingel bør vedlikeholdes. Fjern mose som bygger seg opp. Bruk børste eller skrap forsiktig. Bruk ikke høytrykkspyler. Hva du enn gjør eller ikke gjør, så husk at shingel aldri må males. Det endrer tekkingens egenskaper og gjør at taket kan bli lekk.
Tretekking får du i form av bord, flis eller spon. Spon og flis leveres i furu, gran, osp og lerk. Spon er kraftigst svakt kileformete, og helst kløvet fra kubben. Flis er tynnere enn spon. Det anbefales at spon og flis legges på impregnerte sløyfer og lekter, slik at det blir lufting.
Takbord i tre bør være av trykkimpregnert furu eller royalbehandlingen med linolje. Bordene bør ha to riller som korresponderer, slik at vann som driver inn eller renner rundt bordet, stoppes av rillene og ledes ned til takrennen. Også bord legges på impregnert sløyfer og lekter, og lekteavstanden bør være ca. 50 cm.
Takbord bør ikke skjøtes, men dersom skjøt ikke er til å unngå, bør det helst brukes endepløyde bord – med not og fjær.
Teglstein produseres ikke lenger her i landet. Vi får steinen fra Nederland, Danmark og Sverige. Teglstein ligger blant annet på Akershus Festning, som sier noe om holdbarheten til steinen. Tegltakstein er laget av brent leire og kan fås både glasert og uglasert. Glasert stein er finere enn uglasert, og krevet at det står i stil med huset. Men glaseringen gjør den ekstra holdbar.
Dagens betongtakstein er av meget god kvalitet og har lang levetid. Den fås i flere typer, overflater og farger - rødt og sort er de vanligste. Man kan også velge mellom ru og glatt overflate. Den ru overflaten gjør at snøen ikke glir av så lett, og den er sikrere å gå på. Godkjent som snøfanger opp til 27 grader.
Vedlikehold av tegl- og betongtakstein er enkel fordi det består kun i å skifte ut sprukne stein. Skyv den overforliggende steinen litt oppover, og løft steinen til venstre. Trekk så ut de sprukne delene. Skyv og lirk en ny stein på plass, og legge nabosteinene tilbake på plass.
Torv er kanskje det aller eldste tekkematerialet vi kjenner til her til lands. Egentlig er det ikke torven som er tekking, det er sjiktet under – opprinnerlig bjørkenever – som i dag ofte blir erstattet av asfaltbelegg og knasteplast.
Torvens oppgave er først og fremst å holde neveren på plass samtidig som den virker isolerende. Det som er meget viktig når man vurderer å legge torvtak, er beregninger! Et torvtak veier 2-4 ganger så mye som takstein, og kan kun legges når taket er beregnet for det i utgangspunktet.
Torvtekking fordrer ikke mye vedlikehold. Det viktigste er at du erstatter torv eller jord som blåser av eller siger fra mønet.
Skifer er et meget gammelt tekkematerialet. Opprinnerlig var det kun villskifer eller bruddheller som ble benyttet, men nå er det tilskåret skifer som brukes mest. Levetiden er utrolig lang, så selv om prisen er forholdsvis høy, blir det lite pr år. Skifer legges som luftet tekking på sløyfer og lekter på underlagstekket rupanel eller tilsvarende.
Skiferen i seg selv trenger ikke vedlikehold, men du må skifte undertakbelegg hvert femtiende år eller så. Dersom skiferen har sprukket, må du legge inn ny, noe som kan være pludrete
Ordet takpapp er for lengst erstattet med takbelegg. Mens takpapp tidligere ble sett på som selvbyggerens løsning, billig og enkel som den var å legge, er dagens belegg begrenset til tre bruksområder; underlagsbelegg på taktro, tekking av flate tak etter forskjellige metoder, tekking av hytter, enklere bygg, terassetak og lignende.
Takbelegg vedlikeholdes på samme måte som shingel. Men mens shingel ikke kan males eller smøres, kan du male takbelegg som er slitt.